Sett inn kreativ tittel
Noen dager siden jeg har oppdatert bloggen nå, så får heller kompensere med en litt lengre post.
Dagen etter at vi hadde vært i Akihabara hadde vi egentlig planer om å en rolig dag, men den gang ei.. For dere som ikke vet det er det tilfeldigvis en del folk fra UiO i Japan, rundt Tokyo på samme tid! En av disse er Julian. Han var fast bestemt på at vi skulle møtes en gang før reisefølget hans skulle ta turen til Kyoto. Som sagt så gjort. Vi møttes i Harajuku, hvor vi egentlig bare trålet gatene før vi dro på karaoke for første gang på denne turen. Det var jo.. hva skal man si? Artig. Jeg gleder meg virkelig til opptakene blir lagt ut på facebook. Etter å tatt farvell med Julian var vi egentlig sånn passe slitne alle mann(og kvinner) så vi dro rett hjem. Påfølgende dag hadde vi avtalt at vi skulle møte Miki(en japaner som studerer norsk på UiO) i Shibuya rundt 18.40. Alle ble derfor enige om at det var en kjempegod ide å dra til Harasjuku, tråle gaten(igjen), før vi gikk til Shibuya. Jentene forsvant inn i en gigantisk butikk, så i dag var Emíl og jeg overlatt til oss selv. Jeg hadde egentlig ingen planer om å bruke så mye penger, men endte opp med noen poser. Selv Emíl åpnet lommeboken, og jeg hadde aldri trodd at han skulle ende opp med flere poser en jentene. Presis 18.40 møtte vi Miki og ei venninne ved Shibuya stasjon. Derifra gikk ferden til en izakaya hvor den japanske norsklæreren til Miki ventet. Her spiste vi Nabe, pratet og hadde det godt over middels koselig! Emíl lærte seg også å bestille drinker på japansk, og han kan vi fra nå av kalle Christian Screwdriver Emíl. Etter maten sto den obligatoriske turen til et gamesenter for tur. Her skulle vi alle ta purikura! Å ta purikura minner meg egentlig ganske mye om den gangen man skulle ta passbilder og ble dyttet inn i en trang boks hvor en stygg blits ødla synet ditt. Det som skiller dette fra purikura er at man her har muligheten til å pynte på bildene til det ugjenkjennelige, med skrift, bilder og gud vet hva man ikke kan. Snill som jeg er lot jeg jentene ta seg av dette.
Den siste dagen jeg blogger om i dag har for så vidt vært den sprøeste hittil. For første gang siden vi kom lot vi Tokyo være Tokyo, og tok en rolig dag i Warabi. Vel, Ida skulle besøke den gamle skolen sin, og var ute av huset før daggry, men vi andre sov lenge. Emíl bunkret seg inne på rommet med et vondt knee, mens Silje og jeg bestemte oss for å bli kjent i Warabi. Det var jo mulig at dette egentlig er kult sted hvor vi hadde mulighet til å bli kjent med japansk ungdom på vår egen alder.
Tenk, SÅ FEIL KAN MAN TA!!
Etter å ha gått rundt i fire timer var det kuleste vi fant verdens minste lyskryss, en sykt stor gulrot, glossy hus og masse gamle folk på sykkel. Warabi er et høl! Enda godt det var fint vær..
Dagen ble for så vidt reddet av de super awesome svenskene som bor her. De hadde vært på IKEA og handlet svensk julemat, og vi ble invitert. Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle sitte og spise julemat og drikke ”nubbe” i Japan 22. Desember. Etter å ha spist oss stappmette på pølse, grøt, kjøttboller og annet snadder gikk seks av oss på karaoke(igjen). Det som skulle bli en rolig dag ende opp med at vi satt og sang til klokka var 05.50.
Vel hjemme ble jeg så sittende oppe på det fantastiske internett og prate med bestevenn Mita til klokka var nærmere halv sju.
Nå er jeg trøtt, og har planer om å ta meg en rolig dag. Men IKKE I WARABI!
