24. Desember! Er det julaften??
Hva skal man si? Jul i Japan er definitivt ikke det samme som jul i Norge. Jeg hører rykter om -15 grader, vind og snø i Norge, og da må jeg med hånda på hjertet si at det var litt godt å våkne til strålende solskinn og +10 grader her.
I dag var planen å besøke Naho-chan og Josai Daigaku, skolen de fleste av studentene ved UiO havner på i tredje semester. Josai ligger i Togane, som er et godt stykke unna der vi bor. Vi sto derfor tidlig opp for å rekke toget. Det mistet vi med 30 sek, fordi personen på rom 231 brukte alt for lang tid på å stå opp! Enda godt denne personen(som vi ikke skal nevne ved navn) hadde med seg en telefon så vi fikk ringt Naho og fortalt at vi ble sene.
Vel fremme i Togane kunne Silje og jeg konstatere at denne plassen, akkurat som Warabi, er et HØL! Bortsett fra campus, som var veldig koselig var det neimen ikke mye som skjedde der. Etter er rask omvisning på skolen fant Emíl tilslutt tennisbanen. Gleden var stor da han fant ut at det var tre elever som spilte der, og han fikk lov til å bli med for å vise de litt ekte finnmarktennis!
Etter en runde tennis og tre homeruns dro vi til et stort kjøpesenter hvor Emíl nok en gang kjente pengene brenne i lomma og endte opp med å kjøpe seg nye sko. Vi fant også et gamesenter hvor vi tok enda mer purikura, spilte Taiko og SF IV! Kvelden med Naho avsluttet vi med Yakiniku. Bortsett fra at Emíl ikke fikk ribbe på julaften tror jeg dette helt klart var hans dag. Han ville i hovedsak oppleve tre ting: Tennis i Japan, gamesenter og Yakiniku. I dag fikk han alt på en gang. At vi i tillegg hadde tabehoudai, som vil si at man kan spise så mye man vil på 90 min var nok en pluss i boka. Stappmette dro vi alle til stasjonen hvor vi tok farvel med Naho.
Har jeg forresten nevnt at julaften er den store dagen for dating i Japan? Vi hadde sett en del par på kjøpesenteret, men Gud og BabyJesus så mange det kom på når vi stoppet ved Disneyland! I tillegg møtte vi også en del fulle japanere som prøvde å kommunisere med Ida på engelsk i det de passerte.
Vel hjemme i Warabi var for så vidt julaften over for min del. En øl og et maisbrød etter at jeg kom inn døra kronet den merkeligste julaften jeg noen gang har opplevd. Japan er fantastisk!
